fanget i feil hode

Min mr.eple kommer ikke hjem.. er ikke sikker på om jeg er lei meg eller ikke – kanskje ikke. Rebound-Eple er alt på plass, et lite rødt og jødisk eple med smilehull og uskyldige øyne som brer sine blader rundt meg og later som en liten stund at jeg er hans.

Jeg tror det blir værre når rebound-eple og jeg må si takk og farvel.. og siden det eple bor på nesten andre siden av jorden så tror jeg ikke at jeg orker å legge mer i det en det det er nå.. rebound.

Godt å sovne.
Vondt å sove.
Forferdelig å måtte våkne opp.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I min fantasiverden er jeg utrolig lykkelig.
I min fantasiverden så stiller alle de riktige spørsmålene – alle får de ærlige svarene. Det er ingen som ser på meg gjennom sorte briller som skuler hvordan de føler det, ingen som ser en annen vei og later som om de ikke så. Ikke alle, ikke en gang jeg er alltid glad i min fantasiverden, jeg vil at min fantasiverden skal være realistisk – så ting gjør fortsatt vondt og jeg påfører min verden skygger og mørke kroker.

Jeg trenger ikke sove for å komme dit, det fungerer best når jeg er våken.
Det fungerer best ihvertfall av og til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg tror ikke jeg klarer å sette ord på hvordan det føles å være nær noen, å øske og ville ha sex med noen – bare ikke som seg selv..  Jeg føler meg så feil at jeg ikke lenger er i min egen veden – jeg lager en fiktiv verden i hodet som jeg kan rømme til.. å lukke øynene og ikke ønske at han var en annen, men at jeg var en annen..jeg klarer ikke en gang å ‘bli med’ om jeg ikke gjør det, mister all lyst hvis jeg fester tankene på den virkelige verden og hvem JEG er…

Jeg skylder han og andre en unnskyldning – Og verden skylder meg en..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg lurer av og til på hvordan de som kjenner meg nå muligens hadde vært annerledes om jeg aldri hadde vært her. Hvordan min mamma hadde vært, min pappa og søsken og mine venner – jeg vet jeg har vært med å ‘ødelegge’ og ‘reparere’ noen av dem.

Lurer på om ting hadde vært bedre – eller værre..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Med tanke på at det ikke har blitt gjort noe som helst siden sist jeg var hos legen sist, så vil jeg tro at svarene på alle legens spørsmål er det samme som da. Blodprøvene vil vel også vise det sammen, siden mitt blod ikke på mystefistisk vis har endret seg siden da..

Merkelig hvordan det har seg slik..
Men om ikke annet, så får jeg ihvertfall brukt penger på en ny spesialist som kan spørre meg om spørsmål.. som jeg alt har blit stilt, bare i en annen rekkefølge.

Kanskje jeg skal gi opp å gi de samme svarene – og heller pøse ut med noe oppspin, bare så de kan jobbe litt for pengene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eller noe slikt. Det er blitt fryktelig vanskelig i det siste – blir mye oftere svimmel og det varer lengere. Får en litt sånn lett dunking  hodet også som forstyrer tankene mine.. Kanskje det er en god ting, skulle lesten avlyst tirsdagens legetime – men skal ikke.

Er alene, egentlig sånn feil type alene igjen – men det er en liten firbent klump på litt over 6 kg som ligger ved siden av meg her og titter på meg med store runde øyne.

Jeg tror han forstår meg bedre enn mange, synd jeg ikke forstår han.. Men kanskje det er best slik, er ikke sikkert han hadde forstått meg om han sluttet og lytte og bjeffe og bare snakket..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mine ord har brukne ben, mine tanker har klipte vinger.
De verken løper eller flyr ifra meg, men henger igjen – haltene og såre klamrer de seg til veggene av kroppen min. De bygger gitter av spindelvev som ikke blir revet på grund av deres ytre skjønnhet, deres glitrende pine.

Jeg kunne ønske de kunne løpe, om ikke annet – sakte vandret bort og fortalt historiene jeg ville dele. Kunne ønske de kunne fly og bli drømmer, drømmer som kunne lagt seg som et ulteppe rundt meg når regn ble til snø.

Jeg kunne ønske..
Men hva e vel et ønske uten en fallen stjerne, eller i det miste tre nøtter?!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når drømmer er for de heldige og lykkelige – da er det bare mareritt igjen. Mine mareritt er korte og raske, de handler om drømmer som ikke kan opfylles. Om mennesker jeg aldri vil møte, aldri kan elske og ikke kan leve uten.

Lykkelige menneker med milion dollar smil som vinker – ennå de er så urørte at de ikke en gang krysser min vei, men de vinker – og jeg vinker tilbake. I marerittene mine kan jeg se dem – i det fjerne, I virkeligheten er de ikke å skimte noe sted.

Drømmer, det hadde vært noe.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lurer litt på om det er meningen at man skal flytte og bestige fjell for alltid? om man aldri skal nå toppen – kanskje det er halve ‘morroa’ med livet? jeg kunne trengt litt utsikt nå, kunne trengt et større bilde av en mindre verden – med færre fjell og flere hav.. Dype hav med hemmeligheter som du kan, om du vil – dykke ned i.. Ikke fjell, ikke de du må bestige fordi gresset liksom skal være grønnere på den andre siden..

Skeptisk..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne helgen, og i dag har vært opptur.. grunden er.. min Mr.Eple..
Jeg har tillatt megselv å åpne meg litt opp til Mr.Eple og hittil har alt gått bra. Det er litt rart hvordan han klarer å få meg til å glemme alle tingene som plager meg, alt vondt blir borte og hode føles ikke så feil som vanelig. Er enklere å klare å sovne når Mr.Eple sover ved siden av meg og det er så utrolig mye enklere å stå opp om morgenen når han er der, så mye at jeg nesten gleder meg til det..

Nå skal Mr.Eple bort i 2 uker..
Gruer meg..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende